Charles Baudelaires forakt for tidens nye medier er velkjent. I denne forelesningen vil Grøtta gi et litt annet bilde av Baudelaire og vise at han hadde et nyansert og produktivt forhold til 1800-tallets medier. For Baudelaire var mediene (slik som aviser, fotografi og precinematiske leketøy) en viktig del av det moderne liv, og han forstod at de formet, tilpasset og innrammet erfaringen av verden. I sin diktning og essayistikk eksperimenterte han med den nye medieestetikken og prøvde ut de nye sansemulighetene. I forelesningen vil Grøtta også diskutere hvilke teorier som er fruktbare for å forstå Baudelaires interaksjon med de nye mediene. Walter Benjamins perspektiver er viktige i denne sammenheng, men Grøtta vil også inndra begrepet dispositif, som hun henter fra Michel Foucault og Giorgio Agamben. Hennes tese er at Baudelaire leker seg med de nye medie-dispositivene i sin diktning og slik parerer medienes forflatende virkning.

Foredraget er åbent for alle.

Forelæser: Marit Grøtta

Folder